IIGS™ Nyhetsvbrev - Mars/April 2000
English ~ Dansk ~ Deutsch ~ Español ~ Suomi ~ Français ~ Nederlands ~ Norsk ~ polski ~ Português ~ Svenska
IIGS™ Nyhetsvbrev - Mars/April 2000
Da jeg begynte å forberede denne talen, var det meningen å beskrive hvordan en blir en etisk slektsforsker det vil si , hva en skal gjør og ikke gjøre for å fremstå etisk.De første steget ville være å definere hva etikk er. Så jeg slo opp i forskjellige ordbøker for å finne definisjon av order etisk. I Oxford English Dictionary blir etikk beskrevet som "vitenskapen om moral, avdeling for studie av de grunnleggende prinsipper om menneskelig framferd". Og den gamle Webster's College Dictionary utgitt I 1950 omtaler det som "vitenskapen om menneskets perfekte karakter". Og den Canadian Dictionary sier "et sett med leve regler innen det moralske aspekt " Dette er alle veldig høytliggende idealer, men det ser ut for meg som de alle stiller spørsmålet Hvordan -- oppføre seg -- etisk.
Så gikk jeg over til den etikk som profesjonelle slektsforskere erkjenner seg til. Her fant ikke mye hjelp. Forbindelsen mellom den profesjonelle slektsforskere og kunden er ren forretnings forbindelse hvor det betales for et avtalt oppdrag. Denne etikken baserer seg på redelighet i avtalen mellom partene. Dette er ikke uten interesse, det er mange punkter i disse regler for oss alle, men de fleste av os driver ikke forskning for betaling.
Tilbake til ordbøkene, kom jeg over Merriam Webster's definisjon på utrykket "responsible":
Ordboken definerte responsible som:
" evnen til å velge mellom rett og galt"Jeg tror at det å være en etisk slektsforsker er å være seg sit ansvar bevist det er å velge mellom rett og galt.
Merk deg at denne definisjonen sier at du må gjøre dit eget valg. Det vil si, det finnes ikke noen, offentlige regler. Hvert menneske har sine egene meninger og ut i fra dette gjør sine valg om rett og galt. Det som nå følger , er ikke en presisering av hva alle må gjøre, eller ikke gjøre for å være en etisk slekts-forsker. Jeg vil dvele ved noe av hva jeg tror er etisk riktig eller etisk uriktig, men husk at dette er basert på min egen oppfatning om hva som er rett og galt. Dere trenger ikke å være enige med meg. Men jeg håper på at dette kan gjøre at dere tenker igjennom problemstillingen, og trekker deres egn slutning om hvordan opptre etisk korrekt.
Jeg tror at utfordringen på det etiske plan er tre områder. Det er på eier siden, nøyaktighet og på opprinnelsen av dine opplysninger; og hvordan vi håndterer personvern; og vår egen oppførsel - våer manérer. Del I av foredraget vil handle om opplysninger. Del II vil handle om personvern og oppførsel.
Opplysningene Vi lever I en tidsalder med ubegrenset tilgang til opplysninger Vi er litterært oversvømt av opplysninger av alle slag - gode og dårlige.
På Internett offentlig gjøres opplysninger stadig. Et par mus klikk å vi kan kopiere og forandre opplysningene med letthet. Men de fleste web sidene er kopi beskyttet, og du må ha innehaverens tillatelse til å brule opplysningene - uten dette vil det være uetisk.
IIGS Nyhetsbrev publiserte i april 1999 utgaven et brev fra redaktøren om dennes bekymring angående kopibeskyttelsen (opphavs retten) til den humør fylte artikkelen "I WANT" av Barbara A. Brown som ble publisert i utgaven av august 1998. Bare 8 måneder senere, :
"hadde artikkelen blitt sendt til 56 maillists, flere nyhetsgrupper, og noen hadde til og med gjort forandringer - slik at det passet til deres egene lister og med navn som de undersøkte etter"To dager etter at jeg hadde skrevet det ovenforstående, dukket det opp på vår egen "Calgary genealogi" liste med tittelen "Wish List" - forfatter ukjent. Dette var også en versjon av Barbara Brown's stykke. Da jeg gjorde henne oppmerksom på dette og viste henne artikkelen, kunne hun fortelle at hun var blitt informert om dette av 17 andre
Hun poengterte at om dette hadde vært et viktig stykke innen slektsforskning som et testamente eller et utdrag av et brev som bevis på slektskap, ville en feil under kopiering gjort det helt verdiløst til bruk i slektsforskning. Hun peker også på at det er mange bevis på at bruk av ut drag av brev/nottater i slektsforsknings-øyemed, for å bevise slektstilhørighet, slike bruddstykker er i mange tilfeller ikke tilstrekkelige bevis.
Den beste måte å forholde seg til interessante ting du kommer over på Internett er å fortelle andre hvor de kan finne det og ikke kopiere og sende det selv. Et annet etisk spørsmål vedrørende data er dataens nøyaktighet.
Det er svært mye feile opplysninger som ligger ute på nettet. Noe av det går langt til bake og noe er for lenge siden blitt bevist at det er feil, men fortsatt så dukker det opp fra tid til annen. En av de største oppgavene for slektsforskere i England på det 17de. og 18de. århundre, var å etablere korrekte fordringer på eiendom eller på penger. Det er unødvendig å si at dette resulterte publisering av bedragerske publikasjoner. Det er umulig å si hvor mye av denne feilkilden som er offentlig gjort. I USA ble det utgitt flere bøker på det 18de og 19de århundre som forbant familier til passasjerene på Mayflower. Noe av dette er rent bedrag, noe er basert på veldig tynt grunnlag og no er rent makkverk.
Tro aldri at på grunn av at det er trykket I en bok, så er det korrekt. Bare ved at du selv har kontrollert primær kilden, kan du vær sikker på at det er korrekt. Det er ikke etisk å fortsette å spre ukorrekt informasjon. Alt du offentlig gjør vil bli mangfoldig gjort, og du vil ikke lengere ha kontroll over hvordan informasjonen blir distribuert, uansett om det er korrekt eller ikke.
La meg forklare dette med en personlig opplevelse. Da jeg startet med å forske på min bestemors familie fant jeg raskt hennes fødsel for hennes 7 søsken i Pocklington, Yorkshire i det Britiske stats arkiv, og raskt fikk jeg hennes fødselsattest. Min bestemors familie har altid vært trofaste medlemmer av den Engelske kirke opp igjennom min oppvekst. Så jeg bestilte mikrofilmen for sognekirken i Pocklington. Overraskelsen var stor da jeg ikke fant en eneste av dem der. Det kunne jo være flere grunner for at de ikke var der, og jeg var jo heller ikke så interessert i å samle materialet på den tiden, så jeg prøvde å finne deres identitet i andre bøker.
En tid senere var jeg på besøk i England og besøkte Pocklington hvor jeg fotograferte sognekirken og andre steder rundt i byen. Sendte så kopier av disse fotografier til min 90 år gamle onkel (den eneste gjenlevende av mine forfedre på den tiden), og skrev at dette kanskje var den kirken som hans mors familie hadde tilhørt før de emigrerte til Canada. Han satte disse bildene inn i sit familiealbum og skrev at dette var kirken som familien hadde tilhørt i England.
Noen år senere ble jeg mere interessert å samle familiehistorien og giftemål for alle bestemors grener fra Ontarioarkivet. En annen overraskelse var - at hver eneste av dem var nedtegnet som medlemmer av Metodistkirken. Jeg har enda ikke hatt til å kontrollere bøkene for Pocklington metodistmenighet, men nå ser det ut som det er der jeg vil finne opplysningene for alles dåp.
Nå kommer det virkelige poenget med historien. Ett eller to år senere hadde vi et slektstreff hvor min onkel's album ble vist frem. Da jeg på pekte at informasjonen on kirken kunne være feil, ble jeg fortalt at det kunne ikke være tilfelle. Selvfølgelig hadde min onkel bedre kjennskap til sin mors fortid enn jeg kune ha. Og i tillegg så kunne en jo ikke forandre noe i onkel's album etter hans død.
Vær altid sikker på at opplysninger du gir til andre er riktige. Gjør oppmerksom på at dette har du sikkerhet for og dette er noe du tror. Tenk på hvor lett mine bemerkninger ble til fakta. Husk at i det opplysningene forlater deg så har du ingen kontroll med hvordan de blir brukt.
Et annet område hvor en må være presis er opprinnelsen. I disse dager er vi alle svært mye mere opptatt av å bevise kilden til våre opplysninger. Men mange av oss er ikke klar over hva som betegnes for Opprinnelig.
Internett sider som viser slektstrær, CD-plater som inneholder fødsel, giftemål og døds datoer , IGI som er tilgjengelig gjennom "De siste dagers helliges slekts historie senter" (Mormoner kirken), og også GEDCOM filer som du motar fra dine venner og slektninger er ikke opprinnelig kilder.
En Web side kan bli forandret på minutter av forfatteren og etterlater ikke spor av hva som sto der tidligere. En Cd- plate som du har i din besittelse, kan etter bare måneder være erstattet av en ny verson som ikke er tilgjengelig for andre. En del av opplysningene i IGI er innsamlet av personer som kan ha tat feil i henhold til deres forfedre.
Informasjonen som du finner på slike plasser kan være uvurderlig for deg, til for eksempel: gir deg en peker på hva du må lete etter og hvor du skal finne det. Men det er også stor fare for at det kan lede deg ut i et intet (blind spor)
Det er uansvarlig å offentlig gjøre opplysninger som du ikke samvittighetsfullt har kontrollert, eller at du ikke har funnet dem selv, eller som du ikke har tillatelse til å gjengi. Og til sist har vi det vi kan kalle underslag av opplysninger.
Noen andre forskere som har gitt opplysninger til en annen, som igjen har (vanlig vis uten tillatelse) gitt den videre til en som har innlemmet disse opplysningene i sin store database. Innehaveren av basen kan fritt bruke informasjonen, men alle andre er bunnet av kopibeskyttelses loven. Slik at den som opprinnelig fant opplysningene ikke lengere har noen rettigheter til sin egene opplysninger.
En mate å beskytte seg mot misbruk av dine opplysninger er å bare sende papir kopier, som inneholder dine opprinnelige opplysninger. Og i ekstreme tilfeller bare sende hvor du har funnet opplysningene og fåreslå at vedkommende selv leter. Har også sett en verson hvor alle dag og måned opplysningene er fjernet. Dette gir også mottakeren en rask måte å kontrollere dine opplysninger, men er mindre attraktive for kopiering og helt verdiløs for salg.